Påskefortellingen i barnehagen: Konkrete tips

Kleint eller koselig? Formidling av kulturarv eller katekese? Kan man egentlig fortelle om korsfestelse til barnehagebarn? Klart man kan. I denne teksten skal jeg gi noen eksempler på hvordan det kan gjøres gjennom bruk av konkreter, bevissthet rundt innramming og konkret eksempel på tilpasning av fortellingen. Men først litt om hvorfor.

Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver gir tydelige føringer for at personalet i barnehagen skal «gi barna kjennskap til og markere merkedager, høytider og tradisjoner i den kristne kulturarven og andre religioner og livssyn som er representert i barnehagen» (Utdanningsdirektoratet 2017: 55). Men det er tydelig at dette tolkes og følges opp ulikt i ulike barnehager, avhengig av både hvor barnehagene er og hvem som jobber der (Rosland og Toft 2013, Hidle og Krogstad 2015, Krogstad og Hidle 2015). Som barnehagelærerutdanner har jeg besøkt mange barnehager hvor personalet entusiastisk gjemmer påskeegg og forteller om påskeharen, men kvier seg for å fortelle den kristne påskefortellingen. Andre igjen velger å «outsorce» påskefortellingen til kirkelige aktører. Dette kan være velfungerende samarbeid, men en risikerer også at formidlingen ender i regelrett forkynning. Samtidig har jeg også observert flere flotte formidlinger hvor barna får møte den kristne påskefortellingen på en engasjerende måte samtidig som det åpnes opp for at det er mange måter å forholde seg til ulike høytider på. Inspirert av dette vil jeg her gi noen eksempler på hvordan påskefortellingen kan konkretiseres, rammes inn og fortelles. En stor takk til alle som har latt meg observere eller har kommet med innspill!

Hvordan konkretisere fortellingen?

Jeg vet ikke om jeg har vært i noen barnehage som ikke har hatt konkreter for å fortelle eventyrene om Bukkene Bruse eller Skinnvotten. Konkreter er like anvendelige for religiøse fortellinger. Her er konkreter foreslått av Marthe Eriksen i undervisning ved USN i 2018. Eriksen er utdannet barnehagelærer, er stipendiat ved OsloMet og har i flere år arbeidet hos IKO-forlaget. Forslagene hennes er utformet med tanke på gjøre fortellingen levende uten å bli så involverende at det kan oppfattes å ligne trosopplæring eller religionsutøvelse.

 Når Jesus rir inn til Jerusalem på et esel illustreres det med lekeeselet. Når menneskene roper «hosianna» og vifter med palmegrener illustreres det med bladet fra en stueplante. En vannmugge og et håndkle brukes for å vise fotvasken før det siste måltidet, og en brødbit som brytes illustrerer selve måltidet. Noen barnehager velger å gjøre dette fysisk, ved at barna får føttene vasket og får spise brødet. Det er legitimt å stille spørsmål ved om dette kan oppfattes som for involverende, om ikke fra barnas side så fra foreldrenes. Barn er vant til å forestille seg at noe skjer, så en kan fint få illustrert gjennom å late som om en vasker føttene og late som om en spiser brødet. Jesus er ikke illustrert, men vist symbolsk via et tent telys i en lykt. Dette har flere hensikter. En slipper å konkretisere en person vi ikke aner hvordan så ut. Slik materialiseres også utsagnet om Jesus om verdens lys, et konkret bilde på Jesu betydning for kristne. Når Jesus dør på korset vises dette ved å blåse lyset ut, før det tennes igjen som et symbol på oppstandelsen. Tulipanene på bildet er en konkretisering av blomstene kvinnene ville legge på graven da de oppdaget at graven var tom.

Konkretene for denne gjenfortellingen vektlegger synet på Jesus som verdens lys for de kristne, inntoget til Jerusalem, hendelsene rundt innstiftelsen av nattverden, samt Jesu død og oppstandelse. Her er fortellingen om Judas svik ikke tatt med, og lidelsene på korset er nedtonet. Slik er noen av de mer krevende temaene i fortellingen nedtonet, selv om kjernebudskapet er beholdt. Det er her lagt opp til at fortellingen formidles av barnehagelæreren. 

Universitetslektor Kristine Toft Rosland ved USN gjorde meg oppmerksom på at Bibelen strengt tatt ikke omtaler blomster. Kvinnene kommer derimot med olje for å salve Jesu kropp. Siden barnehagebarn fort kan forbinde salve med såre romper og slik sett kan komme inn i digresjoner det er krevende å komme ut av, foreslår jeg å heller bruke en stein som konkret i denne delen av fortellingen. Se eksempel under. Toft Rosland påpekte også at symbolikken med et lys som blåses ut speiler praksiser som brukes i kirken under gudstjenester i Den norske kirke på langfredag. Det er ikke uvanlig at det under lesning av evangelieteksten at et lys (som er det eneste tente lyset i kirkerommer den dagen om kirkene følger skikken med å rydde alteret og ta bort dekorasjonene) blåses ut når Jesus dør. Det gjør ikke at dette blir noen religiøs praksis i barnehagen, men det er samme symbolikk. 

En måte å knytte konkretene nærmere barns erfaringer knyttet til påske kan være å gjemme konkretene inne i store påskeegg som blir åpnet en og en gjennom fortellingen. Dette tipset fikk jeg av Mari Amås Holen, som da var menighetspedagog i Uranienborg kirke.

En annen mulighet er å bruke Duplo eller Lego for å bygge fortellingen. Her kan du lese om hvordan førsteammanuensis Svein Sando har prøvd ut dette med barnehagelærerstudenter ved DMMH, og hvilke erfaringer studenter har gjort seg med å prøve ut i barnehager.

Å lage scenarioer fra Bibelen (og andre tekster) i Lego er en greie. På The Brick Testament finner dere en rekke slike scenarioer. Jeg har også funnet eksempler på at kirkelige representanter bruker denne tilnærmingen. Bildet under er hentet fra sogneprestens besøk i ulike barnehager i Bjugn.

En kan fint la seg inspirere av trosopplæringsmateriell eller undervisningsmateriell fra skolen. Mye ligger gratis tilgjengelig på nett. Her er f.eks. en student i ferd med å fortelle fortellingen ved hjelp av flanellografinspirerte figurer.

En mer omfattende tilnærming til påskefortellingen kan være gjennom å spille ut fortellingen. Dette gjøres både i påskevandringer i kirkens regi, og i barnehagekontekst i barnehagelæreres regi. En nyttig bok om en ønsker å la seg inspirere til dette er «Palmegrener og gåsunger» av Torunn Fatland. Boken er utgitt i flere opplag med ulike undertitler (metodisk opplegg om påske / om påske i barnehagen), og ligger gratis tilgjengelig i fulltekst på Nasjonalbiblioteket. Selv er jeg faglig sett delt til ulike deler av opplegget. Boken er en fantastisk inspirasjonskilde, men selv mener jeg opplegget i sin helhet går for langt i å foreslå involverende aktiviteter (særlig salmesang) til at den er egnet for en barnehage med ordinær formålsparagraf. Den er likevel et svært godt utgangspunkt for å få ideer både til formidling og mer praktiske aktiviteter.

Hvordan ramme inn fortellingen?

Hva er forskjellen på forkynning (som ikke er barnehagens mandat) og formidling av religioners fortellinger (som barnehagen faktisk skal gjøre)? Grensene er ikke nødvendigvis klare. Barnehagelærere bør uansett være oppmerksom på noen nyttige grep. For det første bør fortellinger rammes tydelig inn. Det trenges ikke gjøres komplisert:

«Nå er det snart påskeferie, og da er barnehagen stengt i mange dager. Det er fordi påsken er en viktig høytid. Fortellingen står i denne boka, den heter Bibelen, og er en av verdens mest leste bøker. Mange tror at det som står i denne boka er sant. Andre tror ikke det.»

I barnehagekontekst bør en være oppmerksom på hvordan en omtaler sannhetselementer i fortellingen. Det er stor forskjell på å si at «Jesus er Guds sønn som døde for våre synder» og «kristne tror at Jesus er Guds sønn». Mens det første er et klart innenfraperspektiv, er det andre et tydelig utenfraperspektiv. En bør også tydeliggjøre at det er mange måter å feire påske på - og at det er mange som ikke feirer påske.

Mange salmer handler om påske. Hvilke sanger som er egnet for barnehagen er et spørsmål om skjønn. Selv er jeg klart kritisk til at barnehagen skal være arena for bekjennelsessanger, f.eks. «Ja, nå har Jesus oppstått» og «Hosianna, Davids sønn» som foreslås i Torunn Fatlands bok. Heller enn å lure på hvor grensene går mener jeg en kan droppe religiøse sanger i en barnehagekontekst, og heller velge sekulære sanger som handler om allmenne tema relatert til påskefortellingen (f.eks. "Hvilken dag er det i dag" for å øve på dagene innledningsvis, eller "Er du veldig glad og vet det" for å snakke om ulike følelser). 

Også ved dramatisering av påskefortellingen kan en stille spørsmål ved hva som er egnede aktiviteter. Bør en f.eks. leke nattverd og fotvask? Igjen er dette et spørsmål både om skjønn og om innramming. Det er forskjell på å si at vi skal leke at vi er Jesus og disiplene, og på å si at nå skal vi vaske eller massere føttene til hverandre for å vise omsorg og kjærlighet. Mens jeg i utgangspunktet var skeptisk til denne iscenesettingen, har jeg observert dette utført i en barnehage hvor det fremsto som en hyggelig og barnesentrert aktivitet som overhode ikke fremsto som noen form for snikkristenifisering, nettopp fordi barnehagelæreren var oppmerksom på hvordan hun ordla seg gjennom hele formidlingen og kontinuerlig åpnet for ulike perspektiver.

Eksempel på tilrettelegging av påskefortellingen.

Denne fortellingen er en mulig måte å fortelle på. Bruk det du tenker passer. Selvfølgelig kan det fint gjøres på andre måter også. De uthevede ordene er forslag til konkreter som kan vises underveis.

«Nå skal jeg fortelle en historie om hvorfor mange feirer påske. Den fortellingen er veldig gammel, nesten 2000 år. Og den står i denne boka som heter Bibelen. Bibelen er en av verdens mest leste bøker. Mange tror at det som står i denne boka er sant. Andre tror ikke det. Fortellingen handler om hvordan Jesus døde og ble levende igjen.

Husker dere noe om Jesus? Kristne tror at Jesus er barnet til Gud. Før jul så snakket vi om hvordan han ble født. I Bibelen står det ikke så mye om hva han gjorde da han var barn, men etter hvert ble han voksen. Da gjorde han mange utrolige ting. Kristne tror han var snill mot de fattige, at han kunne gjøre sånn at bittelitt mat ble nok til å gjøre mange tusen mennesker mette, og at han til og med kunne gjøre syke friske igjen. Noen sa at Jesus hadde sagt at han var en konge, og at han var sønnen til Gud. I denne boken står det at Jesus sa at han var verdens lys. Han skulle skinne for hele verden.

I løpet av en uke skjedde det mange utrolige ting med Jesus og vennene hans. Husker dere navnene på dagene i uka? Mandag, tirsdag, onsdag, torsdag, fredag, lørdag, søndag. Denne fortellingen begynner på en søndag.

På en søndag omtrent på denne tiden av året kom Jesus til en stor by som het Jerusalem. Mange trodde Jesus var en konge de hadde ventet lenge på. Men han kjørte ingen flott bil, det fantes ikke på den tiden. Han hadde ingen flott hest heller. Han red på et enkelt esel. Mange mennesker ble veldig glade da de så han. De ropte «Hosianna!» Det betyr «jippi!» eller «hipp hurra!». De viftet med palmeblader og kastet palmeblader foran han for å vise hvor glade de var og hvor mye de så opp til han. Denne dagen kalles derfor Palmesøndag.

Men ikke alle var like glade. Sjefene i byen var romere. De likte ikke å høre at noen andre ble kalt konge. De var rett han kunne være farlig. Kanskje han ville bestemme mer enn dem? Best å sette Jesus i fengsel, tenkte de.

Dagene gikk. Det ble mandag, tirsdag, onsdag og torsdag. Jesus skjønte at han kom til å bli satt i fengsel. Han bestemte seg for å spise god mat sammen med vennene sine en siste gang. Før de skulle spise ville Jesus gjøre noe for å vise hvor glad han var i vennene sine. Han helte vann i et fat og fant frem et håndkle. Vi pleier jo alltid å vaske hender før vi skal spise. Men Jesus brukte vannet til å vaske føttene til vennene sine. Kanskje de hadde gått barfott, eller kanskje i sandaler. Nå ble føttene rene. Selv om de så på Jesus som en konge, hjalp han dem. Denne dagen blir kalt Skjærtorsdag. Skjær er et gammeldags ord som betyr ren.

Så delte Jesus ut brød og vin til vennene sine. Han ba vennene tenke på han og alt han har lærd dem når de spiste slikt brød og drakk slik vin.

Senere på kvelden skjedde akkurat det Jesus visste skulle skje. Det kom romerske soldater som tok Jesus til fange og satte han i fengsel. De som bestemte i byen hadde sagt at Jesus måtte dø.

Det skjedde neste dag. Da var det fredag. Det ble en lang og trist dag. Derfor kalles denne dagen for langfredag. Jesus ble tatt med til et sted som het Golgata. Det betyr hodeskallestedet. Her ble røvere tatt for å dø. Det ble Jesus også. Han ble hengt opp på et kors. Der hang han helt til han døde. (Blås ut lyset)

Mammaen hans og vennene hans ble veldig triste. Da Jesus var død tok de han ned fra korset. I dag er det vanlig å legge døde kropper i jorda. Da Jesus døde var det vanlig å legge døde kropper i huler i fjellet. Vennene tok med Jesus sin kropp til en sånn hule. De rullet en stooor stein foran hulen.

Da det ble søndag dro noen av dem for å legge blomster ved graven. Da så de at den store steinen foran hula var borte, og at Jesus var borte. De lurte veldig på hva som hadde skjedd. De gikk hjem og fortalte det til de andre vennene. Alle var veldig triste. Men plutselig skjedde det noe utrolig. Der  sto Jesus, midt i blant dem! «Ikke vær lei dere», sa han. «Jeg lever. Jeg var død, men nå er jeg levende igjen». (Tenn lyset). Da ble vennene kjempeglade. Denne søndagen kalles påskedagen og feires i alle kirker.

For kristne er dette en stor og viktig dag. I Norge er det sånn at alle har fri fra barnehagen på de dagene jeg har fortalt om.»

......
Fortellingen kan rundes av på ulikt vis. En kan snakke om selve fortellingen, om ulike påskeskikker, eller la barna fortelle hva de skal i påsken.

Påskefortellingen kan knyttes til vårsymbolikk. På samme måte som våren innebærer nytt liv i naturen, handler påskefortellingen om hvordan Jesu død ifølge kristen tro førte til nytt liv. Geir Winje advarer likevel mot å la kristen tro og våren belyse hverandre på den måten. Han begrunner med at det både kan være uheldig å gi årstidene en kristen fortolkning som for mange ikke er relevant, og med at påsken som kristen høytid fort kan underkommuniseres. Han mener derfor det kan være klokt å markere påske og vår ved litt ulike anledninger (Winje 2010: 45-46).

Hvis en vil fortelle flere fortellinger tilknyttet påske, kan fortellingen om påskeharen Lepus være spennende for barn. Les mer om denne og om påskesymbolikk her.

Bør barnehager takke ja til kirkelige aktørers tilbud om påskesamlinger?

Mange barnehager velger å takke ja til kirkelige aktørers tilbud om høytidsvandringer.. Meningene om hvorvidt barnehager bør delta på ulike former for høytidsvandringer er svært delte. Du kan høre lydklipp fra en slik høytidsvandring og lese en grundigere drøfting av dette her. Det bør likevel sies at et samarbeid mellom barnehage og kirke kan arte seg på mange måter, og det er stor forskjell i hvordan kirkelige aktører formidler. Mitt kortsvar er derfor: Om barnehager velger å takke ja bør de gjøre det vel vitende om at det faglige ansvaret fortsatt er deres, og selv ta ansvar for at dette blir på barnehagens premisser. Det går fint an å gå i dialog med kirkelige ansatte om hva barnehagen ønsker og ikke ønsker. Foreldre bør også bli informert og ha en genuin mulighet til å takke nei på barnets vegne uten at det medfører noen form for stigma.

Tips til videre lesning:

Kommer