Fortelling om påskeharen?

Snart er det påske. Tid for å male egg, lage kyllinger, plante karse og lete etter påskeegg. But why? I dette innlegget presenterer jeg en fortelling som kan knyttes til påskeharen og eggene. Bruk den gjerne som utgangspunkt for spenning, undring og etisk refleksjon. I tillegg til, ikke istedenfor, å fortelle om den kristne bakgrunnsfortellingen. Her er en mulig tilnærming.

For veldig mange mennesker over hele verden er påske en høytid som skal minne om en fortelling som er nesten to tusen år gammel. Kristne tror nemlig at Jesus døde på korset og sto opp fra de døde for å være sammen med faren sin, Gud. De ulike dagene i påsken har navn etter hendelser i denne fortellingen. Men for enda lenger siden trodde mennesker på andre guder og mennesker med uvanlige krefter. En av disse var vårgudinnen Ostara. Og kanskje kommer det engelske ordet for påske, easter, fra hennes navn. Her er en påskefortelling om henne og den skumle jegeren Orion. Og kanskje dukker det opp andre du har hørt om før? 

Klikk på bildet for å høre fortellingen. Vil du heller lese den høyt selv kan du laste den ned som tekstfil lenger ned på siden. Du kan også søke den opp på youtube om du vil vise videre.  

Det er en rekke elementer å ta tak i fortellingen. Eksempelvis kan den være utgangspunkt for etisk og filosofisk refleksjon. Er det greit å drepe dyr? Hva er mot? Har du noen gang ønsket å være en annen? Hvordan ville det vært å være et dyr? Er dyr og mennesker forskjellige? Hvordan? Hvorfor? Retter en blikket mot stjernehimmelen er det uendelige muligheter for mer utforsking og flere fortellinger. Knytter en stjernene sammen selv vil en kanskje finne andre figurer. Det er bare å dikte i vei.

Vil en fokusere på skaperglede og kreativitet er det flust av muligheter for å boltre seg med påskens symbolikk. Og flere fortellinger står ikke i veien for dette.

Er fortellingen sann?

For voksne og eldre unger er kanskje spørsmålet om sannhet verdt å dvele litt ekstra ved i møtet med denne historien. Selv om fortellingene om Orion er svært gamle, er varianten hvor den forklarer opphavet til påskeeggene av nyere dato. I min gjenfortelling baserer jeg meg primært på versjonen fra Helter og monstre på himmelhvelvingen av Mai Samzelius, utgitt på Gyldendal Tiden i 1983. I Samzelius gjendiktning finner vi også dramaet tilknyttet ulike gudinners forelskelse i den brutale jegeren, jakten hans på syv unge piker som blir opphavet til stjernebildet Pleiadene, oksen deres som avbildes i stjernebildet Tyren, og skorpionen som til slutt tar livet av Orion og blir belønnet med sitt eget stjernebildet. Jeg elsket fortellingen som barn, og ikke overraskende har mine egne barn på 6 og 7 blitt like fascinert av fortellingen i dag. Fortellingen verserer også i ulike varianter på internett. Men så vidt jeg forstår er kildegrunnlaget for påskehareelementene fra historien svake, det er som en myte om en myte å regne. 

Noen historier går aldri av moten. Andre fortellinger får sin renessanse først etter omfattende redesign. Fortellinger om Orion kan føres tilbake til det syvende eller åttende århundre før vår tidsregning, og Orion nevnes både i Illiaden og Odysseen. Forestillingene om en påskehare er derimot av nyere tid, muligens fra Tyskland på 1700-tallet. Muligens er påskeharen rett og slett en sammenslåing av gamle fruktbarhetssymboler. Egg symboliserer liv, og haren symboliserer fruktbarhet. Det er bare å begi seg ut på googlejakt for å undersøke nærmere. Og mens du gransker kan du jo reflektere over hvor gammel en fortelling må være for å kunne kalles en myte. 

Det som uansett er sant er at påska er full av ulike symboler med komplisert opphav. De kan brukes til å understøtte det kristne budskapet om at død blir til liv, og det er mange eksempler på hvordan symboler som egg og harer er tatt inn i det kristne fortellingsuniverset. I den ortodokse kirke har det f.eks. vært vanlig å unngå å spise egg i fastetiden, og fasten har derfor blitt brutt med kokte, ofte dekorerte egg i påsken. Videre har haren som fruktbarhetssymbol blitt satt i forbindelse med jomfru Maria. Men noen direkte forbindelse med lidelseshistorien er det ikke.

Om bildene i videofortellingen

Bildene i fortellingen er klippet sammen av ulike bilder med såkalt creative commons lisens. D.v.s. at de er merket for ikke-kommersiell gjenbruk med endringer. Den kunnskapsrike og kritiske seer vil kanskje legge merke til at det er noe underlig med stjernenes plassering på Orionfiguren. Det er fordi det strengt tatt er en avbildning av helten Herakles. Spennende type, tilknyttet helt andre fortellinger og et annet stjernebilde. Orion er som regel avbildet knelende, slik som på bildet som vises avslutningsvis. Gjør det noe? Jeg tenker nei, her er poenget å vise frem en sterk og mektig jeger.

Bildene på denne siden er forøvrig:

Manuskript: https://picryl.com/media/canopus-lepus-orion-and-canis-from-bl-royal-13-a-xi-f-111-005721   

"The Madonna of the Rabbit" av Titian, 1530. Hentet fra https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Tizian_018.jpg

Lesetips om gresk mytologi: 

For høytlesning for barn: Helter og monstre på himmelvelvingen 1-4 av Maj Samzelius. Er dessverre ikke i salg lenger, men finnes på biblioteker og bruktsjapper for den heldige jeger. 

For egen kos og utgangspunkt for muntlige gjenfortellinger anbefaler jeg på det varmeste Stephen Frys fantastiske gjendiktninger i Mythos (2017) og Heroes (2018). Finnes også på lydbok lest inn av forfatteren selv. 

Fortell selv?

Du kan laste ned manuset til fortellingen her. Den er fint egnet til å fortelle gjennom bruk av konkreter som fuglebilde, kosehare, lekehund, påskeegg etc. Kanskje går det an å ha to sko som markerer den store jegeren Orion?