Posterverksted som kur for PhD-tilværelsens uutholdelige letthet

10.09.2021

Da jeg startet med hjemmekontor igjen i høst oppdaget jeg (igjen) at jeg ikke er skolemoden. Å sitte for seg selv og strukturere arbeidsdagen er rett og slett veldig krevende. Jeg fulgte akademiavettreglene og ringte erfarne folk, men kollegaene mine var i full gang med årets mest stressende periode: semesterstart. Å klage over for mye frihet fremsto ikke veldig sympatisk. 

Redningen har vært å møte andre stipendiater i samme situasjon. De som vet, vet. Forrige uke fikk jeg være med forskerskolen RVS (Religion, values, society) på en ukelang sesjon med "shut up and write", og jeg møtte stipendiater fra barnehagefeltet ved USN for et felles seminar for å lære oss å lage postere. Anledningen var en bestilling fra SEBUTI (Senter for barnehageforskning, utvikling og innovasjon) som har bedt oss som er stipendiater om å lage en såkalt poster i anledning årets forskningsdager. Forespørselen var faktisk kjærkommen. Det kan være godt med noen korte tidsfrister og sjanser til å gjøre noe helt konkret når en sliter med PhD-tilværelsens uutholdelige letthet. 

Poster er en pussig konferansesjanger som jeg ikke tidligere har sett noen grunn til å prøve meg på. Erfarne kolleger i New Zealand beskrev offisielt postere som en mulighet til å presentere på en mer kreativ og dynamisk måte som ga større muligheter til samtale, men innrømmet at det ofte ikke fungerte helt etter hensikten. Deres erfaring var at postere først og fremst ble brukt av ferske forskere og stipendiater som var usikre enten på å snakke engelsk eller snakke offentlig for en større forsamling, og som ønsket et ferdig (og korrekturlest) manus for sin presentasjon. Andre har presentert det som en lavterskel anledning til å offentliggjøre tema for forskning, eller promotere prosjekter eller artikler. På store konferanser brukes dessuten posterpresentasjoner som en slags andresortering, et tilbud til folk som ikke får plass i paper-programmet, men som likevel har relevante temaer for konferansen. Mens noen konferanser ser ut til å akseptere de fleste innsendte papere, har andre svært trange nåløyer, så å få presentere en poster kan absolutt være en annerkjennelse. Likevel har jeg aldri prøvd, før jeg nå fikk sjansen pusha på meg. 

Å lage gode postere er åpenbart et håndtverk å lære seg, på lik linje med andre akademiske sjangere. På seminaret vårt delte kollega Karine Bakken sine erfaringer med posterlaging og presentasjon. Veldig nyttig med en åpen og ærlig presentasjon om utfordringer og muligheter med sjangeren! Jeg visste f.eks. ikke at det var vanlig å ha med seg hand-outs når en presenterer i det formatet. Lurt. Hun var også opptatt av viktigheten av å bruke bilder med god kvalitet, gjerne fra bildebaser. Trykkeriet hadde vært tydelig på at selvtatte bilder ikke ble gode nok i så stort format som en poster er. Ellers gjorde det inntrykk hvordan Karine snakket om utviklingen av presentasjonen som et lagarbeid. Hun hadde fått god hjelp av både veiledere og trykkeri. Et annet godt tips var å inkludere et bilde av seg selv på posteren, slik at de som er interessert i temaet lettere kan ta kontakt i etterkant. 

USN har maler for posterpresentasjoner som er relativt enkle å bruke, men som går i absolutt alle fallgruver for å lage fremstillinger med for mye informasjon. Samtidig er det mulig å improvisere ut fra malen. Selv ble jeg inspirert av disse videoene som stipendiatkollega Mona-Lisa Angell delte: 

På seminaret lagde vi utkast og presenterte disse for hverandre. Nok en gang så jeg nytten av lagarbeid. Selv om vi sitter med ulike prosjekter og er på ulike steder i vår progresjon, var det veldig interessant å se hvordan andre gikk frem. Ikke minst gjorde det at jeg lagde ferdig en presentasjon. Først med fokus på en enkeltartikkel, slik: 

Siden (etter å ha sett hvordan de andre gjorde det og fått høre mer om bestillingen) med mer informasjon og en helhetlig presentasjon av prosjektet. Ikke helt i tråd med rådene fra videoen over, men jeg lærte iallefall å lage en QR-kode. Spoiler: Veldig ukomplisert. Jeg brukte denne gratistjenesten. Koden kan brukes 50 ganger, det antar jeg er mer enn nok for en presentasjon. Slik ble posteren til slutt: 

...og dermed har jeg noe å presentere på Forskningsdagene, og har fått litt påfyll for å slite meg videre i det tunge arbeidet med å finslipe artikler...

Flere blogginnlegg om doktorgradsprosessen kan leses her