Islam i barnehagen: ramadan og id

Markerer dere den muslimske høytiden id i barnehagen? Snakker dere om ramadan? Bruker dere fortellinger, konkreter eller praktiske og kreative aktiviteter for å synliggjøre religiøst mangfold med fokus på islam? Med utgangspunkt i Rammeplanen kan vi håpe at mange vil svare ja på dette spørsmålet. Med utgangspunkt i andres forskning og egen erfaring som barnehagelærerutdanner er det grunn til å tro at mange vil svare nei. I dette innlegget vil jeg gi noen begrunnelser for hvorfor dette er temaer som bør jobbes med, og noen konkrete forslag til hvordan det kan gjøres. Blogg er et format under stadig arbeid, så gi meg gjerne innspill til hvordan teksten kan bli bedre!

Hvorfor synliggjøre religiøst mangfold?

Rammeplanen har en rekke mål som handler om å synligjøre religiøst mangfold og å gi «plass for en åndelig dimensjon» (Utdanningsdirektoratet 2017, s. 9). Dette har en dobbelt begrunnelse. For det første handler det om annerkjennelse av hvert enkelt barn. Alle barn skal få identitetsbekreftelse, få føle seg sett og anerkjent for den de er. Dette handler selvfølgelig om mye mer enn religioner og livssyn, men å gi rom for mangfoldet her kan være en måte å bygge broer mellom livet i hjemmet og barnehagen på. For det andre skal alle barn få mulighet til perspektivutvidelse. Hele barnegruppa skal «få oppleve at det finnes mange måter å tenke, handle og leve på» (s. 9). Når barnehager markerer ulike høytider bør det derfor ikke avhenge av enkeltforeldres innspill og ønsker, eller være rettet mot det enkelte barn. Heller enn å si at vi markerer id fordi Delisha i barnehagen er muslim, kan vi markere id som en del av arbeidet med å «skape interesse for samfunnets mangfold og forståelse for andre menneskers livsverden og levesett» (s. 55), og så kan Delisha få dele sine tanker og erfaringer om hun selv ønsker det.

Hva er ramadan og id?

Ramadan er den muslimske fastemåneden. Fastemåneden markerer profeten Muhammeds første åpenbaring, er nevnt i Koranen, og er en av de fem søylene i Islam. Globalt sett overholdes fasten av en høy andel muslimer, selv om det selvfølgelig er regionale variasjoner. Fastemåneden avsluttes med festen id al-fitr. Festen innledes gjerne med bønn og preken i moskeen, og feires så med med gaver og kort til familie og venner, veldedige gaver, nye klær, og et stort festmåltid.

Fordi ramadan og id følger den muslimske månekalenderen flytter tidspunktet for høytidene seg fra år til år, og varierer noe mellom ulike steder. Islamsk råd Norge har publisert en ramadankalender for syv av de større byene i Norge her. Høytiden flytter seg med omtrent 11 dager hvert år, og kan derfor falle på alle årstider.  

Praktiske tips til markering i barnehagen

Det er bedre å begynne i det små enn å droppe det helt. Sett opp en plakat hvor dere ønsker god id til alle som feirer. Skriv datoen for id inn i ukeplanen eller månedsplanen slik at dere husker å gi barn som ønsker det anledning til å fortelle om hvordan de har feiret når de kommer i barnehagen dagen etter. Lån eller kjøp inn en bok så dere kan lese om hvordan id kan feires, f.eks «God id» av Gudny Ingebjørg Hagen. 

Hvis dere er blant barnehagene som gjerne viser filmklipp i samlingsstunder kan dere f.eks. bruke denne episoden fra «Bli med heim» på NRK super hvor vi møter Mohaned som forteller hvordan han og familien feier id.

https://nrksuper.no/serie/bli-med-heim/DVSF65300618/sesong-2/episode-6

Forbered dere på å kunne gi enkle forklaringer på hva id og ramadan er slik at dette ikke blir lagt på skuldrene til barna som kommer fra muslimsk familiebakgrunn. Akkurat som barn fra kristne eller humanistiske hjem ikke gis eneansvar for å forklare resten av barnegruppa hvorfor de feirer jul eller påske, bør barn med minoritetsreligiøs bakgrunn også kunne forvente at de voksne har trygghet og kunnskap til å svare på grunnleggende spørsmål om religiøst mangfold.

Er du muslim selv er det opp til deg om du vil bruke deg selv som ressurs. Du har ikke et større ansvar for å planlegge en markering av ramadan eller id enn andre ansatte. Min erfaring er likevel at mange ansatte med majoritetsbakgrunn føler seg på gyngende grunn når de skal snakke om religioner de ikke har førstehånds erfaring med, og setter stor pris på å få høre hvordan muslimer selv forklarer og feirer høytider. Forskning antyder at det ikke er nok å ha kunnskap, en trenger en form for eierskap for å være trygg nok til å arrangere samlinger og markeringer. Samtidig er det mange måter å være muslim på, og på samme måte som barnehager finner en «barnehagemåte» å snakke om jul og påske på, bør en finne en «barnehagemåte» å markere f.eks. id på.

Bruk konkreter

Skaff et eller flere konkret som utgangspunkt for samtale i samling. Her er noen forslag:

Bilde av halvmåne og stjerne: Halvmånen og stjernen er et svært vanlig symbol på islam. Dette kan forklares barn også uten å bruke det abstrakte ordet symbol. Inviter barna til å beskrive det de ser. Månen er viktig i islam fordi den brukes til å måle tiden med. En følger med på hvordan månen vokser seg rund og så blir mindre og mindre før den blir en halvmåne igjen. Begynnelsen og slutten av fastemåneden ramadan bestemmes ved å se på månen. Og dermed har du en bro til å snakke om at nå er det ramadan, eller nå har det akkurat vært en stor fest for å feire at fastemåneden er ferdig (avhengig av når du har samlingen). Forklar gjerne også at i flere land hvor det bor mange muslimer er det bilde av halvmåne og stjerne i flagget. Mange barnehager har ulike flagg hengende på veggen, kanskje kjenner barna halvmånen og stjernen igjen fra Pakistans eller Tyrkias flagg.

Dadler: Forklar gjerne barna at mange voksne faster i Ramadan. Det betyr at de ikke spiser fra solen står opp til solen går ned. Når solen går ned er det vanlig å drikke et glass vann og å spise tre dadler før familien har et større måltid sammen. Hvorfor faster muslimer? Muslimer har en bok som er veldig viktig for dem, den heter Koranen. Der står det om Gud og hvordan han vil at menneskene skal leve. I Koranen står det at det er bra å faste denne måneden. Når muslimer faster gjør de en oppgave de tror Gud har gitt dem. Dessuten øver de på å være tålmodige og gode mennesker, og de kjenner på hvordan det er for alle de som er uten mat i verden. Barnehagebarn skal ikke faste, men noen ønsker å prøve fordi voksne og eldre søsken gjør det. F.eks. kan foreldre tilrettelegge for barnas ønske gjennom å la vente fem minutter fra maten er servert til de spiser, la de hoppe over lørdagsgodtet, eller si at de ikke skal spise noe mellom middag og kveldsmat.

Bilde av kalligrafi: Koranen er skrevet på arabisk. Vis gjerne et bilde av arabiske skrifttegn, f.eks. hvor det står skrevet Allah, det arabiske navnet på Gud, eller Muhammed. Noen av de eldste barna i barnehagealder går kanskje på koranskole og kan lese tegnene. Andre kan kjenne tegnene igjen etter å ha sett foreldrene lese i Koranen, eller fra dekorative bilder.

Koranen som konkret? Jeg har spurt mange av studentene mine på ulike kurs i barnehagelærerutdanningen hva de tenker om å bruke Koranen som konkret. De er som regel delt i sine svar. Mens noen svarer selvfølgelig, har andre motforestillinger. Argumentene for handler gjerne om at det er en spennende levendegjøring av den mest sentrale gjenstanden knyttet til islam. Jeg har hatt mange voksne studenter som aldri har sett en Koran, og som har reflektert rundt hvordan mangelen av kunnskap og kjennskap kan føre til frykt. Motforestillingene er som regel knyttet til om det vil være brudd på rituelle renhetsregler, men også til en engstelse for at foreldre eller andre ansatte vil reagere på at barnehagen i det hele tatt synliggjør islam. Både de som knytter svaret sitt til at de er muslimer og de som ikke nevner religiøs bakgrunn argumenterer i begge retninger. Hvis jeg skal svare på spørsmålet vil jeg derfor være pragmatisk heller enn prinsipiell, og foreslå å heller bruke bilder av eller fra boka. 

Bønneteppe: Hvis du viser frem et bønneteppe i en barnegruppe med mange muslimske barn vil kanskje noen av barna umiddelbart forklare hva et bønneteppe er. I boka «Beretninger fra en muslimsk barnehage i Norge» beskriver forfatterne hvordan barna bruker bønnetepper som en del av lekemateriale, og etterlikner voksnes bevegelser som en del av leken. Uavhengig av barnegruppas innspill er bønnetepper en godt utgangspunkt for å fortelle kort om bønn. Når muslimer ber pleier de å ha et teppe under seg slik at de er på et rent sted. Mønsteret på bønneteppet viser retningen mot Mekka.

Fortellinger fra Koranen?

I henhold til Rammeplanen skal personalet i barnehagen «formidle fortellinger og skape rom for barnas opplevelser, samtaler, erfaringer og tanker om religion» (s. 55). I konteksten synliggjøring av islam kan dette være fortellinger om muslimske barns hverdagsliv og høytidsfeiring (se tips over), eller det kan være fortellinger om religiøst innhold. Det siste er mer krevende å tilpasse en barnehagekontekst enn det første. Den lettest tilgjengelige kilden til fortellinger fra ulike religioner er kanskje Geir Winjes bok "Høytidsmarkering i barnehagen". Her finner dere en tilrettelagt versjon som beskriver Muhammeds første åpenbaring av Koranen.

Det finnes også ulike barnebøker på norsk som gjenforteller ulike fortellinger fra Koranen, både gratis tilgjengelig på nett og på biblioteket. Vær likevel klar over at disse er skrevet i et «innenfraperspektiv», og på samme måte som barnebibler formidler et trosopplæringsbudskap. Tenk derfor nøye over om disse er egnet i en barnehagekontekst. Om en skal bruke slike bøker som utgangspunkt for fortelling bør en iallefall gjøre en viss bearbeiding for å ikke være normativ i formidlingen. 

Mange kjenner til billedforbudet i Islam som innebærer at hverken Gud eller profeter skal avbildes. Dette forbudet er ikke så absolutt som mange ser ut til å tro (se f.eks. denne presentasjonen av religionsforskeren Richard Natvig), men det vil likevel være lite klokt å prøve å illustrere Gud eller Muhammed for å levendegjøre fortellinger knyttet til Islam. Om barna lurer på hvordan Muhammed så ut, er svaret rett og slett at det vet vi ikke. Det er også en god anledning til å forklare at i islam er det ikke vanlig å tegne Gud eller profeter, og at mange kan bli veldig lei seg om andre gjør det. 

Kjær fest har mange navn.

Som regel omtales festen etter fasten bare som id eller eid. Det betyr høytid eller fest. På arabisk er det fulle navnet derimot id al-fitr som betyr fastebrytingens fest. Den omtales også som lille-id, i motsetning til id al-adha, offerfesten. Jeg som ikke kan arabisk laget meg huskeregelen «fitr for faste» da jeg begynte å lære om islam for å huske hvem som er hvem av de to id-ene. På tyrkisk omtales festen som seker bayrami eller bairam, som betyr sukkerfesten. Fortell meg gjerne om den har flere navn, det er kjekt å kjenne igjen barnas ord for festen.

Mulige aktiviteter

I forbindelse med arbeid med høytider i barnehagen bør en reflektere over hvor skillet går mellom en feiring og en markering. I teorien kan det beskrives som et skille mellom en religionsutøvende aktivitet og en pedagogisk aktivitet. I praksis kan dette skillet ofte være uklart, og vi har ulike vurderinger av hvor disse grensene går. At bønn er religionsutøvelse er nok de fleste enige om. Å invitere til festmåltid i anledning en høytid og å oppfordre alle til å ha på penklær er eksempler på aktiviteter som kan vurderes ulikt. Samtidig kan det bli gode opplevelser for barnegruppa av at foreldre eller ansatte bidrar med smaksprøver på mat eller lar barn som skal feire (om de synes det er stas) vise frem penklærne sine. Uavhengig av hvordan foreldregruppa ønsker å bidra har likevel barnehagen det pedagogiske ansvaret. 

Mange liker å knytte kunstneriske oppgaver til temaene de jobber med i barnehagen. Det finnes mange nettsider med gratis stensiler og maler for fargelegging av id-kort, bønnematter eller ulike former for ornamentikk. Å se på ulike former for ornamentikk (som er karakteristisk for islamsk kunst) kan også være en inspirasjon for å jobbe med å klippe mønster i papir, å lage mosaikk med ulike materialer, eller å perle. Gi meg gjerne tips om dere har gode erfaringer!

Lyst til å lære mer?

Er du student bør du selvfølgelig lese pensum. Det er mange gode innføringsbøker om religion i barnehagekontekst. Ingen nevnt, ingen glemt. Men i tillegg, og for alle andre, finnes mange gode kilder på nett. 

I 2020 viet NRK for første gang vie en hel sending til å dekke norske feiringer av id. Sendingen het "Festen etter fasten - Id mubarak ", og har siden blitt fast programpost.

NRK har også en rekke programmer i arkivet som gir god bakgrunnskunnskap. Som voksen kan du f.eks.  lære mer om ulike måter å praktisere faste og feire id på gjennom denne programserien på NRK: https://tv.nrk.no/serie/muslimsk-hoeytid 

Store Norske Leksikons artikler om islamrelaterte tema er skrevet av Kari Vogt som er en anerkjent norsk religionshistoriker og islamspesialist. Oppføringene her er derfor et godt sted å begynne om du vil lese mer om enkelttemaer. 

Mange av læreverkene for KRLE i grunnskolen har gode nettsider. Sjekk de gjerne for inspirasjon og bakgrunnskunnskap, her er det som regel gjort en god jobb med språklig tilpasning av forklaringer og fortellinger. Jeg mener likevel det er en dårlig idé å bruke materialet direkte i barnehagen, fortell heller selv og la barna få vente med skolesidene til de er på skolen. Det blir som regel nok repetisjoner der uansett.  

Religionsoraklene ved Universitetet i Bergen har produsert korte filmer om flere temaer relatert til Islam. Faglig svært solid og godt formidlet om temaer som mangfold i islam, feminisme i islam og jihad, for å nevne noe. 

Tips til flere lenker og referanser kommer.