googlef507e5cbf0ca33a0.html

Fortelling fra islam: Profeten Muhammed og edderkoppen

14.01.2025

Her er en fortelling fra islam som kan brukes i forbindelse med markeringer av muslimske høytider i barnehagen, i KRLE-sammenheng på småtrinnet, eller i forbindelse med annet prosjektarbeid begge steder. Under er en tekst hvor jeg forteller om bakgrunnen for at jeg lagde filmen, og om de didaktiske valgene jeg har gjort.


Filmen dere akkurat så er basert på hadith-tekster, altså fortellinger om hva profeten Muhammed skal ha sagt og gjort. Selve flukten fra Mekka til Medina er omtalt i Koranen, men i et veldig annerledes språk enn jeg har lagt meg på. Fortellingen om edderkoppen er en velkjent historie for mange muslimer, og finnes i ulike varianter i både bøker, blogger og filmsnutter, som regel i et innenfraperspektiv med vekt på trosopplæring. Min variant er inspirert av en haug slike gjenfortellinger,  men tilpasset en norsk, sekulær sammenheng og  utformet for å svare på en grunnleggende didaktisk utfordring: «Hvordan kan en som lærer formidle fortellinger fra ulike religioner på en likeverdig måte?» 

Spørsmålsstillingen er en pedagogisk nøtt både i grunnskolen og i barnehagen.[1] En åpenbar utfordring er at religioner er ulike, og har ulike posisjoner i samfunnet. Det gir forskjellige muligheter og fallgruver når fortellinger og annet faginnhold formidles, og særlig forskning fra skolesammenheng viser at religionene behandles ganske ulikt. Når det gjelder fremstillinger av islam er det tendenser til å vektlegge konfliktperspektiv i større grad enn med andre religioner (se f.eks. Hauan & Anker, 2021; Johannessen, 2021; Toft, 2017). Samtidig blir allmenne elementer ved religionen vektlagt i mindre grad enn i særlig kristendom og buddhisme (se f.eks. Thomas, 2020). Det er dessuten ingen tvil om at islam er en mer politisert religion enn de andre store religionene i Norge (se f.eks. Lundby, 2021). Det kan gjøre at lærere finner det mer krevende å jobbe med synliggjøring av islam på en god måte, og forklare at en god del skoleelever med muslimsk bakgrunn har negative erfaringer fra skolens undervisning. 

Det er generelt få ressurser utviklet for begynneropplæring om religion i skolen, og formidling av religion i barnehagen (Rosland m.fl., 2024) . Jeg har derfor lett etter fortellinger fra islam som er egna for formidling til små barn. Kriteriet fra min side var at det var en fortelling som brukes av muslimer, samtidig som jeg så muligheter til å trekke frem mer allmenne dimensjoner, og med en dramaturgi som kunne gjøre fortellingen spennende for barn uavhengig av religiøs bakgrunn. For barnehagesammenheng ønsket jeg dessuten å unngå elementer som kan oppleves skremmende og svært problematiske fra et ikke-religiøst perspektiv, slik som vektlegging av en straffende Gud, mennesket som syndig, eller som så religiøst oppfordrende at en er villig til å ofre sitt eget barn. Slike fortellinger er nødvendige å inkludere når målet er at eldre barn skal lære om religion, men jeg er enig med Winje (2010) i at eksempelvis fortellingen om hvordan Ibrahim er villig til å ofre sin sønn Ismail (og tilsvarende variant i kristen sammenheng om Abraham og Isak) er utfordrende å bruke på en god måte i en barnehage (Winje, 2010, p. 86). Skal en fortelling først brukes kan man jo ikke fjerne de sentrale elementene.   Valget av fortellingen om Muhammed og edderkoppen ble utløst av at jeg fikk høre at den var viktig for en av mine barns muslimske venner, og at jeg fikk bekreftet fra muslimske studenter at mange kjente den fra egen oppvekst.

Å gjenfortelle en fortelling innebærer alltid en tolkning. Når jeg utarbeider manus for å gjenfortelle fortellinger fra ulike religioner synenes jeg det er nyttig å ha analysemodellen fra Halldis Breidlid og Tove Nicolaisen (2011) i mente. De skiller mellom det de kaller allmenne, religiøse og religionsspesifikke dimensjoner i fortellinger. I eksempelet over er religionsspesifikke elementer at vi blir presentert for Muhammed som profet i Islam, vi hører om en viktig hendelse i Islams historie, og vi ser eksempler på ulike artefakter som Koranen, Mekka og en bønnekrans. Indirekte belyser også filmen det relativt utbredte billedforbudet i islam ved at jeg har valgt å illustrere Muhammed ved å bruke en sirkel hvor navnet hans er kalligrafert. Dette er en også en vanlig form for utsmykning, både i hjem og moskeer. I religiøse tolkninger av fortellinger har jeg sett vektlegging av det å stole på Gud / Allah i alle situasjoner, og at alle skapninger har verdi. Flere av de religionsspesifikke elementene har også fellesreligiøse trekk. Eksempelvis finner vi profetbegrepet i ulike religioner, vi finner hellige hus, pilegrimsmål og hellige bøker. Allmenne trekk i fortellingen er eksempelvis å måtte flykte, både med tanke på frykt og andre følelser, og med tanke på å skulle etablere seg på et nytt sted. Fortellingen handler også om uenighet, om vennskap og om å få hjelp. Ved å reflektere over hvordan en fortelling har ulike religionsspesifikke, allmennreligiøse og allmenne trekk er det lettere å planlegge refleksjonsspørsmål, lede samtaler og lage oppgaver til fortellingen.

Også da jeg gjorde estetiske vurderinger til filmen reflekterte jeg over hvordan ulike elementer kunne bidra til læring. Filmen er laget på iPad med StopMotion-teknikk, og kombinerer ulike faglige og praktiske elementer. En appell ved StopMotion er at en tydelig ser hvordan noe dødt blir levende, at ting en vet ikke kan bevege seg får bevegelse. Teknikken tar tid, men er enkel og kan også brukes i fellesprosjekter med relativt små barn. Her har jeg brukt en blanding av maling, klistremerker, tråd, bilder printet ut fra nett, og reelle konkreter som et bønneteppe, en koran og bønnekrans. Konkretene ble integrert med tanke på å kunne gi oppgaver til fortellingen knyttet til gjenkjennelse for barn som selv har muslimsk bakgrunn, og læring om sentrale elementer ved islam for elever uten kjennskap til artefaktene. Jeg ønsket å ha et gjenkjennelig bilde av kabaen, for å kunne plukke opp dette elementet i samtale og evt. senere formidling / undervisning, og jeg ønsket å gi et bilde av Mekka og Medina som ga en indikasjon på hva slags samfunn dette var på Muhammeds tid. Jeg tok utgangspunkt i rekonstruksjoner jeg har sett på museum, og fant et bilde av et tidstypisk hus som jeg for enkelhets skyld kopierte i ulike størrelser. Lederne som jager profeten fra byen er også eksempel på muslimsk estetikk, men dette er fra en helt annen epoke. Figurene er fra en vase stilt ut i Louvre, kreditert Muhammad ibn al-Zayn 1325 / 1340.  Kamelene er lagt inn for å illustrere at Mekka var en handelsby. Her eksperimenterte jeg med ulike design, og fant et bilde med åpen lisens som kunne fungere som en slags «comic relief». Jeg er opptatt av at selv om en fortelling skal formidles respektfullt, må det ikke være kjedelig.  Bakgrunnene har jeg malt, og pyntet litt med glitter og perler. Sistnevnte er også et hint til at Mekka var en rik by.

Jeg er ingen filmskaper, og rent teknisk er filmen ganske banal, og bærer nok preg av at jeg vokste opp i en tid hvor flanellografen var høyteknologi. All respekt til de som lager detaljerte stop-motion-filmer!  Likevel håper jeg de ulike elementene kan være en god inngang til videre samtale om islam, på religionens premisser.

Vil du heller fortelle selv? Her kan du lese om hvordan barnehagelærerstudenter dramatiserte en versjon av samme fortelling.

Litteratur: 

Breidlid, H. & Nicolaisen, T. (2011). I begynnelsen var fortellingen (2. utg. ed.). Universitetsforl.

Hauan, L. S., & Anker, T. (2021). Fordommer mot religion. Epistemisk urettferdighet i klasserommet. In M. v. d. Lippe (Ed.), Fordommer i skolen : gruppekonstruksjoner, utenforskap og inkludering. Universitetsforlaget.

Johannessen, E. M. V. (2021). Contesting religious boundaries at school: A case from Norway. https://doi.org/https://doi.org/10.1177/20503032211044431

Lundby, K. (2021). Religion i medienes grep : medialisering i Norge. Universitetsforlaget.

Rosland, K. T., Iversen, R. L., & Eriksen, E.-A. V. (2024). Begynneropplæring i KRLE (1. utgave. ed.). Cappelen Damm akademisk. 

Thomas, A. J. (2020). Synlig og usynlig religion - umarkerte bilder i kapitler om religion. Prismet (Oslo), 71(2), 161-182. https://doi.org/10.5617/pri.8004

Toft, A. (2017). Islam i klasserommet: Unge muslimers opplevelse av undervisning om islam. In I. M. Høeg (Ed.), Religion og ungdom. Universitetsforl.

Winje, G. (2010). Høytidsmarkering i barnehagen. Høyskoleforlaget.


[1] Begge har hvert sitt sett med styringsdokumenter som mer eller mindre tydelig uttrykker at målene med formidling av religion er å bidra til økt forståelse, respekt og evne til dialog. Skolen er enda tydeligere enn barnehagen på at det ikke skal foregå forkynnelse, og barnehagen er enda tydeligere enn skolen på at barn både skal få oppleve identitetsbekreftelse og perspektivutøvelse. Når vi jobber med religion handler det altså om å presentere fortellinger eller tematikk som er kjent for noen av barna, men ikke for andre. Skolen legger i sin opplæringslov til noen formuleringer om at «emna skal presenterast på ein objektiv, kritisk og pluralistisk måte.». Dette fordrer grundige didaktiske overveielser. Se henholdvis Opplæringsloven (samt læreplan for KRLE) og Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver.