Skolegudstjeneste som identitetspolitikk og religionsdidaktikk

Denne artikkelen er skrevet sammen med Lars Laird Iversen som en invitert respons på Ole Jakob Lølands artikkel om skolegudstjeneste som religionspolitikk i et temanummer om skolegudstjenester i Prismet. Vi argumenterer for at dagens skolegudstjenester er politisk problematiske fordi de opprettholder en symbolsk kobling mellom norskhet og kristendom, men at besøk til religiøse ritualer likevel kan ha stor pedagogisk verdi som møte med «levd religion» fordi erfaring, tilstedeværelse og sanselige møter med religion kan gi viktig kunnskap som ikke kan erstattes av lærebøker. Vi mener derfor at skolegudstjenesten i sin nåværende form må erstattes av en mer pluralistisk modell der elever får møte et mangfold av tros- og livssynssamfunn på likere vilkår. Målet er en skole som ikke fungerer som avsender av religiøse budskap, men som legger til rette for utforskende møter med ulike tros- og livssynstradisjoner.