Luke 7

Den største bukken bruse gned seg forvirret i øynene. Han var skråsikker på at han hadde hengt opp ei julestjerne noen dager i forveien? Han dobbeltsjekket og fant bevis i Facebukkfeeden. Under bildet var det kommet inn nye kommentarer. Noen ville delta i julespillet og ba om veibeskrivelser, men de fleste kommentarene var fulle av sjikane, skrivefeil og store bokstaver. Det var åpenbart at trollet kjedet seg i fjøset. Et øyeblikk ble bukken oppslukt med å slette trollingen, men så snart han kikket opp fra skjermen lyste mysteriet mot ham igjen. I sætervinduet hang nå et stort hjerte. Kunne trollet ha kommet til sæters for å drive gjøn med dem igjen? Bukken avskrev umiddelbart tanken. Det liknet ikke trollet å være så diskret.

Den største bukken vekket brødrene sine. Minstemann sutret. Han hadde vondt i magen. Dagene i forveien hadde han lystig gaflet i seg av stråene han danderte julekrybba med. Han delte ikke lenger den mellomste brorens misnøye med sætra. «Halma mater», slafset han fornøyd. Men nå hadde stemningen snudd igjen. Halmen var åpenbart tung å fordøye. «Hallooo», sa den mellomste bukken belærende. «Det er jo en grunn til at det heter høytid og ikke halmtid. Det er det jeg har sagt hele tiden, sæteren suger». Den minste bukken snøftet snurt, men ble raskt avledet da storebroren påpekte den langt mer alvorlige hendelsen. Julestjernen var altså forsvunnet. Bukkene så undrende på det nye halmhjertet i vinduet.

Ingen la merke til den lille humanissen med snurrebart som sto og humret i hjørnet.

Illustrasjon: Humanissen av Marion Laird Iversen, 2017