Luke 6

Bukken i bås nummer fire himlet oppgitt med øynene. Han hadde trodd trollet ikke kunne bli teitere, men der tok han feil. Det hadde gått i den samme regla hver dag. En, to, tre, litt tomme trusler, og så en kjempefjert. Det var alltid bukk nummer seks det gikk verst utover. De resterende geitene klarte seg relativt bra, for lengre enn til seks kunne tross alt ikke trollet telle. Men i dag hadde trollet overgått seg selv. Dagen startet med at han slo fjøsdøra på vidt gap og slapp en braker uten sidestykke inn i fjøset. «På den sjette smeller det! HAHAHA!» Han klasket seg på lårene og knakk nærmest sammen av det intelligente sprellet han hadde kokt i hop. «OG GJETT HVILKEN DATO DET ER I DAG! HAHAHA!» Trollet lo så det rallet, sjanglet inn i fjøset og slapp den ene stinkbomba etter den andre.

Plutselig peip det fra lomma til trollet. Han bråstoppet, fisket frem telefonen og sjekket den begjærlig. «AAAAAHAHA», hoiet han tilfreds, før han begynte å trykke i vei med pekefingeren sin. Geitene i bås nummer fire, fem og seks kikket megetsigende på hverandre. Dette var anledningen de hadde ventet på. Diskret dyttet de opp porten til båsene sine og listet seg bortover. Endelig skulle de også dra til sæters for å spille julespill! Tripp-trapp-tripp-trapp, sa det i låvegulvet. Men trollet så ikke ut til å reagere. Han var fullstendig oppslukt med å resirkulere replikkene sine på nettet.

Illustrert av Petra Laird Iversen, 2017. Den lettsindige leser tror forøvrig muligens jeg bare røler, men denne adventskalenderen henter altså inn perspektiver fra (ikke helt) nyere forskning. Les bare her