Luke 5

Den største bukken samlet sammen en bunt halm og anrettet den kunstferdig til en stjerne, mens den minste bukken trakk frem en krybbe og fylte den med strå. Den mellomste bukken var mer skeptisk til hele julespillideen. «Mååååå vi dette, brutter?», spurte han, henvendt til storebroren. «Jepp», svarte den største kontant. «Det er viktig å kjenne sine røtter. Såpass har jeg lest på nett.» Den mellomste bukken sukket oppgitt. «Jeg HAR full oversikt over røttene våre. Det er stusselige greier. Tomt for gulerøtter, nepene har skrumpa inn og jeg har gått tom for måter å tilberede kålrot på. Sæteren suger.» «Ta en potet», sa den største bukken. «Gjør det beste ut av det!» Han knipset et bilde av den nyopphengte julestjernen og pønsket på hva slags livsvisdom han skulle legge ved dagens oppdatering. I mangel av velvalgte ord la han til slutt ut en lang rekke emoticons slik at han var sikker på at de som fulgte han på Facebukk virkelig skjønte hvor bra han hadde det. Han studerte verket selvkritisk. ...et stjerneskudd til, det gjorde nok susen.