Luke 1 og 2

Luke 1 

«En to tre, på det fjerde skal det skje, på det femte gjelder det, på den sjette smeller det». Trollet slapp en kjempefjert midt i fjeset på den stakkars geitebukken i bås nummer seks, og lo så det ralla i fjøset. «Tok dere den eller? HAHA, den som fisen tar, den er fisens far!» Trollet klappa seg fornøyd på låret. Det var sjelden noen lo av vitsene hans, men det hindret han ikke i å le desto høyere. Geitebukken i bås nummer seks sukket tungt. Ingen liker vel å bli satt i bås i utgangspunktet, og når en i tillegg blir både telt og prompa på av et digert troll blir livet ganske begredelig. Ikke rart bukkene Bruse allerede hadde stukket av.  

Luke 2

Det skjedde i de dager at bukkene Bruse kjedet seg på sætra. Å bli værende i den trekkfulle bua da vinteren kom hadde vist seg å være en dårlig ide. Dagene var dystre, nettene lange og kulda hadde for lengst satt inn. Det en gang så saftige gresset på sætervollen hadde for lengst blitt tørt og gustent, og de visne restene var vekselvis dekket av slaps og snø. Ikke var det rømmevafler å oppdrive i mils omkrets heller. Men trollet hadde slått seg opp som storbonde den siste tiden, og det siste fjollete påfunnet hans var altså at han skulle sørge for å telle alle dyrene på gården. Og er det noe geiter misliker så er det å bli telt. Ergo stakk bukkene Bruse til sæters, og på sætra måtte de bli. Den største bukken Bruse trakk fram mobilen sin. Han strøk kloven raskt gjennom skjegget, rettet på hornene, holdt kamera i nøye utstudert vinkel og foreviget seg selv. Rutinert valgte han et passende filter, og sekunder senere var Facebukk oppdatert. «Digg på sætra <3 <3»

Illustrasjon: Trollet. Malt av Marion Laird Iversen 01.12.17