Hva er samisk religion?

Hva er samisk religion? Vi har snakket om at samer kan defineres både ut fra selvdefinisjon, arv og språklige kriterier. Når vi i undervisningssammenheng snakker om samisk religion må vi klargjøre om vi mener hva samer tror på i dag, eller om vi snakker om tradisjonell samisk religion. I læreplanens mål for KRLE etter fjerde trinn nevnes det samiske i forbindelse med kristne salmer. Elevene skal «kjenne til kristen salmetradisjon og et utvalg sanger, også samiske». Etter sjuende trinn spesifiseres det derimot at elevene skal «beskrive hovedtrekk i samisk før-kristen religion og overgangen til kristendom».

Læreplanmålet kan kanskje gi inntrykk av at det finnes en «opprinnelig», enhetlig form for tradisjon som har gjennomgått en strømlinjeformet endring. Det er ikke tilfelle. Når vi snakker om tradisjonell samisk religion snakker vi om en samlebetegnelse på religiøse ytringsformer som har gjennomgått en rekke endringer. Samisk religion har ingen enhetlig forestillingsverden og praksis. Religionen har variert både fra sted til sted og tid til tid, og praksiser og fortellinger som har vært i bruk et sted har ikke nødvendigvis vært det et annet sted (Kristansen 2005: 7)

Kildematerialet til tradisjonell samisk religion er også sammensatt. Vi har ingen skriftlige kilder fra samer som selv har praktisert sin religion. De viktigste primærkildene, hovedkildene, er derfor runebommene; trommer med figurer malt på skinnet. Det er bevart ca 70 slike trommer. En annen viktig kilde til samisk religion er rettsarkiver med referat av forhør av samer som er stilt for retten for å ha praktisert sin religion. Særlig kjent er forhørene av to samer fra Finmark, Qvive Baardsen i 1627 og Anders Poulsen i 1693. En kopi av Poulsens tromme er for øvrig utstilt på Kulturhistorisk museum i Oslo. En tredje gruppe kildemateriale er kildeskrifter fra misjonærer, prester og andre som jobbet i samiske områder. De eldste, svenske skriftene fra 1600-tallet fokuserer på kultisk praksis, mens de dansk-norske fra 1700-tallet handler mer om mytologi og gudelære. Også misjonsarkiver gir opplysninger om misjonsarbeidet og om hvordan religiøs praksis endret seg. En siste gruppe kilder er muntlige tradisjoner slik de har blitt nedtegnet av etnologer og folklorister fra slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Her finner vi myter, sagn, legender og andre fortellinger. (Kristansen 2005: 8,9)

Kildene må sees i lys av hvordan de er samlet inn. Det er grunn til å være kritisk til misjonærenes perspektiver og vektlegginger av innsamlet materiale. En annen grunn til skepsis er at mange av kildene bygger på hverandre, og at originalopplysningene om religiøs tro og praksis er relativt få. Et tredje problem er at innsamlerne har etterstrebet å lage et enhetlig system av opplysningene, formet av kristne rammer. (Kristansen 2005: 10)

Med det i bakhodet skal vi begynne å undersøke hva vi vet om tradisjonell samisk religion. Jeg anbefaler å se Varanger Samiske Museums innføringsvideoer om samisk religion. De er tilgjengelige blant annet på læreverket Inn i livets nettressurs: https://rle.samlaget.no/ressursbank.aspx 

I neste video forteller jeg kort om den samiske sjamanen, noaiden.