Hvilke hudfarger må forklares til barna våre?

 På trykk i Klassekampen 11.07.2016. Her drøfter jeg hvordan lys hudfarge ureflektert fremstår som "normalen", selv i et opplysningsprogram om hud laget for barn av NRK. 


Vi ser på barne-tv med barna. For tiden er barnas dille NRK Supers «Den magiske kroppen». Dagens tema er huden. Innledningsvis ser vi en Eiril med lys hud og en Filip med brun hud ligge side om side i gresset. Filip forteller at huden på en måte er innpakningen til kroppen vår. Eiril kommenterer at han har mye mørkere «innpakning» enn henne. «Det er fordi moren min er fra Senegal i Afrika, mens faren min er norsk og er lys i huden». De reflekterer over at det er rart at de har så forskjellig hudfarge, og bestemmer seg for å spørre legen.

Legen, Elisabeth Holmboe Eggen forklarer: «Hudfargen vår er egentlig et bevis for mye beskyttelse vi har mot solen. Jo mer brunfarge, jo mer beskyttelse. Så de som bor der det er mest sol, de har mest beskyttelse. Er ikke det smart?». «Jo!», svarer barna bekreftende.

I første omgang var vi voksne enige. NRK skal ha kred for kreativ formidling, og for å ta opp et tema man er redd for å snakke om. Det er nok av mennesker som hevder at både de og barna rundt dem er fargeblinde, og at utseendeforskjeller knyttet til etnisitet kan og bør ties i hjel.

Forskning tyder på at dette ikke stemmer. Barn og voksne legger merke til hudfarge, mer eller mindre bevisst. Akkurat som vi legger merke til andre utseendemarkører. Det er ikke diskriminering å legge merke til at folk har ulikt utseende. Rasisme oppstår først når en knytter utseende til gitte egenskaper og muligheter.

NRK er flinke til å vise et mangfold av befolkningen. Men denne gangen er det likevel noe som skurrer: Vi får ikke vite hvorfor Eiril har lys hud. Er det bare brun hud som trenger forklaring?

Vi har allerede blitt fortalt at Filips mor er fra Afrika, og at det er forklaringen på hans beskyttende brunfarge. Men ut fra hva jeg har lest om evolusjon, er vi jo alle fra Afrika, om vi går langt nok tilbake. Er det i så fall ikke lys hudfarge som krever forklaring, heller enn mørk? Hvorfor sluttet vi å være mørke?

Peter C. Kjærgaard, professor i evolusjonsstudier ved Aarhus universitet, redegjør for dette på forskning.no. Han viser at kosthold er en viktig forklaring, og at det er den lyse hudfargen som er nykommeren.

Interessant i seg selv. Men har det ellers noe å si? Jo.

Utgangspunktet i NRK-programmet reflekterer et samfunnsmønster: Det «normale» er at huden er lys. Barn med annen hudfarge avkreves ofte en forklaring på hvor de kommer fra, uavhengig av hvor de er født og oppvokst. Selv i et biologiprogram hvor fokus like gjerne kunne vært på hvor underlig det er at mange har lys hud.

Hvithetsforskere snakker om hvithet som «det umarkertes privilegium», og denne tatt-for-gittheten er en sentral maktmekanisme. Vanskelig å påpeke, fort gjort å overse. Mange privilegerte grupper tjener på denne tilsynelatende umarkertheten. Mannefotball fremstår som «fotball», heterosex som «sex». Hvitrosa fargeblyanter omtales som «hudfarget» også i barnehager der mange har hud som ikke ligner på fargeblyantens strek.

Det er bra NRK tør å snakke om hudfarge, som fortsatt er knyttet til maktstrukturer. Denne makten kan være vanskelig å få øye på ovenfra. Selv for NRK.