Høytidsmarkering for toåringer?
Toåringene maler entusiastisk på påske-ramadankortene sine. På småbarnsavdelingen er vinduene dekket av både påske- og ramadanpynt. Jeg blir overrasket. Blir du? Les mer om hvordan barnehagen kan jobbe med høytidsmarkeringer for de minste!
Rammeplan for barnehager er helt tydelige på at personalet skal markere både «høytider og tradisjoner i den kristne kulturarven og andre religioner og livssyn som er representert i barnehagen» (Utdanningsdirektoratet 2017: 55). Likevel påpeker en god del forskning at barnehager i mye større grad jobber med høytider med relevans for kristendommen, slik som jul og påske, enn med religiøst mangfold. Samtidig ser jeg endringer i praksisfeltet, både gjennom tilbakemeldinger fra studenter, og en stadig økende erfaringsdeling tilknyttet høytider som ramadan og holi i sosiale medier. Et inntrykk er at tipsene og erfaringene i stor grad handler om arbeid med de eldste barna, og både barnehagepersonale og studenter uttrykker ofte usikkerhet knyttet til hvordan de kan arbeide med religiøst mangfold i møte med de yngste. Det er ikke rart, for slik er det også i faglitteraturen. Den mest sentrale didaktiske faglitteraturen om høytidsmarkeringer er skrevet av Geir Winje (2010). Tipsene hans er i stor grad knyttet til "samlingsstundaktiviteter", med sterk vektlegging av arbeid med ganske komplekse fortellinger. Han foreslår at disse kan forenkles for de yngste, eller at barna kan delta i markeringer sammen med de eldre, slik at de gradvis får med seg innholdet. Winje understreker at dette kan være meningsfullt, fordi opplevelser og sanseinntrykk er verdifulle (Winje 2010: 10).
Men hvordan kan man markere med utgangspunkt i de yngste barna? Jeg har besøkt Strømsø familiebarnehage og fått gode tips. I Strømsø familiebarnehage er det for tiden fire barn, alle toåringer. Når jeg kommer inn i barnehagen er det full fres, to av guttene løper rundt i ivrig lek med biler, mens et barn sitter og bygger Duplo med styrer Qum Gilani. Fjerdemann er hjemme i dag. I familiebarnehagen er det små forhold, og også styrer tilbringer mye tid sammen med barna. De to store vinduene i rommet er fylt med pynt. I det ene vinduet ser vi fargerike halvmåner, en lyslenke og papplykter. I det andre vinduet er det lubne påskekyllinger, fargerike vimpler, egg, blomster og diverse pynt som barna tydelig har medvirket til å lage. I år sammenfaller påske med fastetiden ramadan, og dette gir gode muligheter for det pedagogiske arbeidet.
«For det første forstår barna mye mer enn vi voksne ofte tror», påpeker Qum. Toåringene har ikke mange abstrakte ord enda, men de får med seg masse. At barnehagen jobber med både påske og ramadan samtidig gir muligheter til både identitetsbekreftelser og perspektivutvidelser i barnegruppa. I den lille barnegruppa i Strømsø familiebarnehage er det barn med ulike kulturelle og religiøse bakgrunner. At disse synliggjøres i barnehagen er viktig både for barna, som i henhold til Rammeplanen alle har rett til å få sin familie speilet i barnehagen (Utdanningsdirektoratet 2017: 9), og for foreldrene. Qum forteller at de dagen i forveien hadde foreldremøte. Selv er hun fastende, og da hun brøt fasten under foreldremøtet åpnet det for gode samtaler. «Foreldrene vil gjerne høre mer om hvordan det er», forteller Qum. «De virker veldig positive, og vi ble bedre kjent med hverandre. Foreldrene både spør og deler erfaringer». Dette er viktig for relasjonene, og gjør det også lettere for personalet å møte barna på en god måte.
Mens jeg er på besøk har Qum planlagt et lite påske-ramadan-verksted med barna. Med hjelp av Snezana, som har språkpraksis i barnehagen, får barna på seg maleforklær og klatrer opp på stolene sine. På bordet er det lagt frem maling, pensler og ark. Barna setter umiddelbart i gang med å utforske. «Gul, gul!» utbryter Ayub, før han hamrer penselen entusiastisk ned på papiret og ler fornøyd. Sverre utforsker mer ettertenksomt. Både penselen og plastsaksa må undersøkes med munnen, mens Snezana passer på at det ikke blir spist maling. Simas maler konsentrert. Qum deler ut eggformet papir. Det er helt hvitt, og Simas og Ayub går helhjertet inn for å fylle på med gulmaling, mens Sverre har blitt opptatt av å farge med en blå tusj. Qum bringer inn stadig nye elementer i arbeidet. Nå kommer hun med en pose fargerike fjær. «Gjønn! Josa! Denne! Jaaaa!» utbryter Ayub. Han er tydelig på hvilke farger han foretrekker. Han undersøker fjærene interessert, kjenner hvor myke de er mot hendene og kinnene, og ler høyt når han stryker dem over øynene. «Øye!». Snart kommer Qum med en halvmåne og stjerner også, de symboliserer ramadan. Kunstverkene barna lager skal bli kort til foreldrene. «Mamma!» sier Ayub fornøyd. Det farges og utforskes til den store gullmedalje, og det er godt å ha flere voksenhender. Simas kjenner på teksturen av limstiften med fingrene sine, det øves på å sette kork på tusjer, og det tørkes maling. Det siste elementet som bringes inn er eggeskall. «Poenget er ikke å male egg, de blir raskt nok knust uansett», sier Qum. «Poenget er å innføre eggene, og å utforske». Og det gjøres. Noen av barna utforsker møtet mellom egg og maling, mens Ayub er mest opptatt av å smuldre opp skallet og kjenne på de skarpe kantene. Det er stor kontrast til fjærene! Innen bordaktiviteten er over har barna møtt en rekke begreper relatert til både påske og ramadan, de har satt ord på masse, har utforsket materiale, og laget noe de gleder seg over å kunne dele med foreldrene.
«Jeg introduserer et element av gangen", forklarer Qum. Om alt ligger tilgjengelig blir det fort kaos, og aktiviteten er raskt over. Når jeg bringer inn et og et element får barna tid til å utforske". Og det gjør de til gangs. "Spørsmålene kommer senere», forteller Qum. «Når vi har fireåringer og vi har måltider undrer de seg over hvorfor jeg ikke spiser, og vi snakker om fasten ut fra deres spørsmål. Men arbeidet med å synliggjøre mangfold må være i barnehagen helt fra de er små». Det handler om å gjøre mangfoldet til en naturlig del av hverdagen, til noe som sitter i veggene. De minste spør ikke så mye, men de ser, hører, utforsker og skaper mening. Å arbeide med høytider kan ikke være forbeholdt en viss aldersgruppe eller en viss bakgrunn. Barnehagen skal gi rom for alle.
Undertegnede (Ragnhild Laird Iversen) samarbeider med Strømsø og Markblomsten familiebarnehager, og pedagog Hanne Lund-Kristensen fra USN i forbindelse med Rekomp (Regional ordning for barnehagebasert kompetanseutvikling). Les mer om denne type utviklingsprosjekter støttet av Utdanningsdirektoratet her. Bildene i dette innlegget er tatt av Ragnhild og Qum.