Fortelling om Santa Lucia

Svart senker natten seg... Og barn fra barnehager og skoler kler seg i hvitt og synger med mens de batteridrevne lysene stråler. Hvert år genererer det en debatt om Luciafeiringen er et religiøst ritual eller ikke, og om en slik feiring har noe i barnehage og skole og gjøre. Min mening er at det bør kunne feires, men legg det til morgen eller ettermiddag slik at de som vil unngå det kan slippe. Og skal det først gjøres, håper jeg flere benytter anledningen til å lære noe om bakgrunnen for denne tradisjonen. Når jeg underviser studenter i lærer- og barnehagelærerutdanningen blir jeg nemlig alltid overrasket over hvor få som kjenner fortellingen om Lucia.  Her forteller jeg derfor min variant av helgenfortellingen. Trykk på bildet øverst for å se filmen. Nederst i teksten finner du den også som nedlastbar tekstfil med illustrasjoner.  

Jeg har flere baktanker med denne formidlingen, dels overlapper de hverandre. For det første ønsker jeg at flere får møte en av mytene bak feiringen. For det andre ønsker jeg å tydeliggjøre både det religiøse opphavet og å gi en mer allmenn, humanistisk tilnærming til fortellingen. For det tredje ønsker jeg å vise en måte å fortelle på som både anerkjenner et historisk opphav, anerkjenner fortellerens påvirkning av fortellingen, og åpner for ulike tolkninger av hva sannhet er. For det fjerde vil jeg at dagens barn skal få et annet bilde av Lucia enn den blonde stereotypien som bl.a. formidles gjennom den mye brukte boken om Santa Lucia av Ivar Skippervold og Anders Kvåle Rue (Genesis forlag 2000). Selv om boken skal ha honnør for å gi en levende og detaljrik formidling, er det en påfallende kontrast mellom den lyshårede Lucia (som tross alt er ei jente fra Sicilia) og de mørkhårede skurkene. Vi vet ikke hvordan Lucia så ut. Om vi arrangerer Luciatog trer barna inn i en rolle. Denne kan bekles av alle barn, uavhengig av utseende. Hør den sterke radiodokumentaren Svart Lucia fra svenske P1 om du tenker det er unødvendig å være bevisst på dette. 

Faksimile fra Skippervold og Rue 2000, s. 20 - 21

Fortellinger lever gjerne sitt eget liv. Fortellingene om Lucia er svært gamle. Sannsynligvis er de basert på en historisk person som døde tidlig på 300-tallet, og allerede på 400-tallet ble Lucia dyrket som helgen. Min variant baserer jeg primært på gjendiktningen i Legenda Aurea. Ikke hørt om boka? Dette er en av middelalderens bestselgere, en samling ulike helgenlegender nedtegnet for første gang i ca 1260. Ifølge forordet i min utgave finnes over 1000 bevarte håndskrevne kopier fra denne tiden, og da boktrykkerkunsten kom eksploderte produksjonen.  I renessansen ble bøkene avskrevet som "en smakløs blanding av spekulative fantasterier og uopplyst folkefromhet" (Langslet 2012), men spør du meg er boka vel verdt å bla i den dag i dag.

 Fortellingen om Lucia er brutal, slik fortellinger om martyrer gjerne er. Fagfolk anbefaler gjerne å tone ned de mer groteske elementene i fortellingen. Og det har jeg faktisk gjort. Litt flammer og sverd tenker jeg dagens barn fint tåler, og mine selvproduserte konsulenter Marion (7) og Petra (5) mente selv denne gjenfortellingen var lite traumatiserende.  Men jeg lot f.eks. være å nevne at Lucia blir forsøkt trekt med til et bordell. Der skal hun plasseres for å bli kvitt "renheten" sin så Den hellige ånd forlater henne. Lucia blir stående bom fast, og leverer det som må være middelalderens beste me too- håndtering: "Kroppen blir ikke uren", sier Lucia, "hvis ikke sinnet er villig. For hvis du lar meg krenke mot min vilje, vil min kyskhet bli meg fordoblet (...)" (Jacobus 1260 / Frihagen, Tosterud og Langslet 2012: 59). Ta den, alle spredere av skam! (Lucia var forøvrig ikke alene om å bli seksuelt trakassert av sine forfølgere. Les kronikken min i Dagbladet om temaet for et skråblikk på denne delen av historien)

Jeg har heller ikke tatt med at Lucia enten får stukket øynene ut, eller selv river de ut for å gi dem til en beiler. Denne delen av myten er ikke omtalt i Legenda aurea. Den er likevel verdt å kjenne til for dem som er opptatt av ikonografi. Lucia avbildes nemlig ofte med to øyne på et fat, slik som på denne lille statuen jeg kjøpte i Peterskirken i Roma i vår. Palmegrenen hun holder i den andre hånden er et symbol på martyrdommen og det godes seier over det onde. Det store spennet i historien forklarer  hvordan Lucia kan være helgen for både prostituerte og blinde, i tillegg til mye annet. Se f.eks. Den katolske kirkes  nettsted.  

Til sist: Det er mange deler av myten jeg ikke har dekket, og det Luciafeiringen i seg selv er en sammensmeltning av ulike tradisjoner. Anbefaler religionsorakel Sissel Undheims lett tilgjengelige formidling for å lære om ulike bakgrunner for Luciafeiringen. 


Vil du heller fortelle fortellingen selv? Last ned tekst og tegninger i A5-format her. Denne versjonen er laget for høytlesning. Om du printer ut tosidig får du teksten på baksiden av bildet slik at du lett kan holde tegningene opp for fremvisning mens du forteller.  Alternativt kan du jo droppe illustrasjonene og heller bruke konkreter, f.ekslys (Lucia betyr lys), smykker (Lucia gir bort alle rikdommene sine), fyrstikk som blåses ut (bålet som ikke brenner henne).

Vil du bruke fortellingen i en skoleklasse kan du evt. dele ut arkene i klassen slik at elevene får lese en (eller flere) side(r) hver. Her er ikke bildene opp ned. 

Kilder:

Frihagen, A., Tosterud, B., & Langslet, L. (2012). Legenda aurea : Helgenlegender fra middelalderen i utvalg (Verdens hellige skrifter). Oslo: Bokklubben. 

Skippervold, A. og Rue, A.K. (2000): Sancta Lucia. Oslo: Genesis forlag