Digitale verktøy i KRLE-undervisningen?
Det er noe merkelig som skjer når en blir lærer. Plutselig tukler det tekniske seg til. Projektorer vil ikke skru seg på, powerpointen du reviderte i går er ikke lagret der du visselig la den, nettlesere krever installering av programvare du ikke forstår, og smartboardet er helt håpløst å kalibrere. Hva var det som skjedde? Jeg var jo så god i EDB i åttende klasse? Frustrasjonen er stor. Argumentene for ren tavleundervisning er gode. Studenter og elever har godt av å koble seg av, å lytte, følge lengre tankerekker. Vi skal levere undervisning, ikke underholdning! Samtidig, om vi rister av oss vår indre endringsskeptiker så er det også gode grunner til å utforske bruk av digitale hjelpemidler i undervisningen - i tillegg til at studenter, politikere og arbeidsgivere etterspør det.
Selv underviser jeg i lærer- og barnehagelærerutdanningen ved USN, og har de siste årene beveget meg fra å være teknologiamatør i ordets hverdagslige forstand, til å bli amatør i mer etymologisk forstand; altså en som elsker det jeg driver med. Selv om jeg slett ikke er proff. Og som relativt nyfrelst vil jeg gjerne misjonere. Her vil jeg derfor skrive litt om hvorfor jeg anvender ulike digitale verktøy i undervisningen, og dele en video med eksempler på hvordan jeg gjør det. Relativt basic, men forhåpentligvis også til inspirasjon?
KRLE er et fag hvor elevene i utstrakt grad møter ulike verdensbilder, verdier og forståelser. Også i klasserommet finner vi disse uenighetene. Men det er ikke sikkert vi ser de om ikke vi roter de fram. Her kan digitale verktøy være en nyttig hjelp til å løfte frem og undersøke ulike perspektiver på en nysgjerrig og kritisk måte. Målet er ikke konsensus, men å bygge klassen som et uenighetsfellesskap (Takk til Lars Laird Iversen; sosiolog, klasseromsforsker og ektemann, for fantastisk begrep!). Digitale spørreundersøkelser og ordskyer er to enkle verktøy for å jobbe med dette.
Uavhengig av om vi undersøker uenighet eller driver ren begrepslæring ønsker jeg at studentene mine skal ha størst mulig læringsutbytte i kursene jeg har ansvar for. Men hvordan kan jeg påvirke det? Det heteste tipset fra den innflytelsesrike utdanningsforskeren John Hattie er rett å slett at lærere må bevisstgjøre seg hvordan de påvirker elevers læring (2012, 2015). Dette innebærer bl.a. å sette klare læringsmål, kommunisere disse, og å få tilbakemelding på hva elevene har lært. For lærere i grunnskolen er kanskje dette en selvfølge, men på universitetet har forholdet mellom studenter og forelesere tradisjonelt sett vært mer distansert enn som så. Selv om jeg ofte kan ha relativt små grupper, har vi få møtepunkter, og jeg rekker sjelden bli kjent med alle studentene. Da er det fint å kunne ta noen teknologiske snarveier. Jeg liker f.eks. å anvende digitale ordskyer, Padlet og Kahoot til slikt (se video under).
Eksemplene på videoen er fra egen undervisning av studenter i lærerutdanninger, men kan antagelig fungere like fint på lavere trinn og i andre fag.
PS: Det hender fortsatt det kløner seg til med projektoren. Men jeg prøver likevel å lære meg flere digitale skills, og tar gjerne i mot tips, kommentarer og tilbakemeldinger! Forøvrig er dette mitt beste tips:
