Debatt: Brev til foreldre om Pride i barnehagen

På trykk i Vårt Land 26.05.2026: I barnehagen holder de ansatte ditt barn i sine hender hver eneste dag. Ikke møt åpne armer med en advokat, selv når det handler om Pride. 

Denne teksten er til deg som frykter at barnehagen skal indoktrinere ditt barn med verdier du ikke støtter. Til deg som er redd barnehageansatte skal utsette ditt barn for ord, bilder eller forklaringer du mener barnet ditt ikke er klar for, eller som du opplever som upassende, ideologisk og i strid med prinsipper som er viktige for deg. Denne teksten er til deg som har lest om hvordan Kristent ressurssenter ønsker å bekjempe Pride i skole og barnehagen. Til deg som er redd din stemme ikke skal bli hørt i møte med kommunale pålegg eller lokale pedagogiske praksiser, og som er glad andre kan ta kampen for deg. Dette er en invitasjon til å endre metaforene, og bli bedre kjent med hvordan barnehager jobber. Ikke fordi dine meninger er irrelevante, men fordi det å lytte også kan bidra til at du i større grad blir hørt. 

Vårt Land har i flere artikler belyst hvordan Kristent ressurssenter ønsker å bekjempe Pride i barnehage og skole. I første instans er strategien å dele underskriftskampanjer og juridiske forankrede skriv som begrunner hvorfor barn ikke skal delta i slike markeringer. I andre instans tilbyr senteret å bidra med advokathjelp. I barnehagesammenheng er dette å skyte spurv med kanoner. For det første er barnehagen et frivillig tilbud, så du trenger ikke søke om fritak om du ikke ønsker at barnet ditt skal delta på spesifikke opplegg i barnehagen. For det andre handler mye av kritikken om koblinger mellom regnbueflagget, Pride og organisasjonen FRI. FRI har ikke ansvar eller eierskap til barnehagers markeringer om de knyttes til Pride. For det tredje, og viktigst, vil barnehageansatte mye heller bli kjent med deg som forelder enn å lese ferdigformulerte skriv fra jurister. 

Heller enn å si, «dette vil vi ikke ha», spør, «hvordan jobber dere»? Svarene dere får vil variere. Som barnehagelærerutdanner får jeg innblikk i hvordan det jobbes i mange barnehager. I min erfaring handler Pride i barnehagen om å formidle at selv om de fleste barn har en mamma og en pappa, vokser noen opp med bare en forelder, eller to mammaer eller to pappaer. Det handler om viktigheten av å speile det mangfoldet vi har i samfunnet rundt oss, og ofte i selve barnehagen. I det pedagogiske arbeidet i barnehagen kan dette for eksempel gjøres gjennom å vise bilder av ulike familiesammensetninger. Andre leser barnebøker som serien om Brillebjørn, som har to mammaer, eller boka om Julian som vil kle seg ut som havfrue. Noen vil nok forklare de eldre barna at mange feirer Pride og flagger med regnbueflagg fordi de er glade for at det i Norge er lov å elske hvem en vil. I mange land er jo det forbudt, og det var det også i Norge for ikke særlig lenge siden. 

Mange barnehageansatte vil nok fortelle at de jobber med mangfold hele året, for å gi alle barn både identitetsbekreftelse og perspektivutvidelse. Barnehagen er gjennom sine styringsdokumenter pålagt å fremme likeverd og likestilling uavhengig av både kultur, religion og livssyn, og kjønn, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Dette kan komme til uttrykk gjennom daglige møter og pedagogisk arbeid, men være mer synlig i enkelte perioder, som gjennom barnehagens mange aktiviteter knyttet til kristen og humanistisk tradisjon ved jul og påske, eller gjennom at barnehager med muslimske barn markerer id. For mange barnehager blir det naturlig å vektlegge arbeid med ulike familieformer i forbindelse med Pride, som en del av det helhetlige og kontinuerlige mangfoldsarbeidet i barnehagen. Det betyr likevel ikke at barnehagelærere forklarer hvordan kvinner har sex med hverandre, eller viser bilder av halvnakne menn, om noen er redd for det. Det betyr heller ikke at barnehageansatte prøver å overbevise barn om at de bør bli skeive, eller at barn på ett eller annet vis blir «smitta» av det noen omtaler som «skeiv ideologi». 

Samtidig vet vi at barn i alle kulturer og fra alle slags familiebakgrunner kan vokse opp til å utvikle skeiv identitet. Dette er ofte en vanskelig reise for barnet. Vi vet også fra forskning at det kan føre til krevende avveininger hos personalet når de opplever at foreldre er skeptiske til egne barns identitetsutforsking. Men barnehageansatte er forplikta til å samarbeide med hjemmet, og til å jobbe for at barna ikke blir satt i noen form for lojalitetskonflikt. Det krever dialog.  

Barnehager må ikke markere Pride. Men de er forplikta til å følge Rammeplanens føringer, også når det kjelder spørsmål om kjønnsuttrykk, identitet og familieformer. Noen barnehageansatte vil si at de vil jobbe med slik tematikk uten å knytte det til Pride. Andre vil si at de ønsker å kalle det Pride, slik at foreldre er informert om hva slags tematikk barnehagen jobber med, og kan ta kontakt om de har behov for dialog rundt dette. Noen barnehageansatte er selv skeive, noen er trans, og noen har gode venner eller familiemedlemmer med skeiv identitet uten at det gir et felles tilnærming til Pride. Og noen barnehager må følge kommunale pålegg, og har ikke så mye de skulle ha sagt.   

Det hender barnehager ikke gir god nok informasjon til foreldrene. Og det hender barnehageansatte ikke lytter nok, eller har god nok tid til å ha den dialogen de ønsker å ha. Men før du laster ned og videresender et skriv til barnehagen, tenk over at dette skrivet går til Anders som trøster når barnet ditt er frustrert og ikke klarer sette ord på det. Til Gerd og Janne som skifter bleier på barna dine hver dag. Til Fatima som tilbringer timer med å spise lekekaker av sand i sandkassa. Og til Maria som møter deg og barnet ditt hver morgen og spør hvordan natta har vært og om dere har rukket å spise frokost. Det går til noen som er glade i barnet ditt, og som ønsker å få til et godt samarbeid med hjemmet til det beste for barna. Og ikke minst går det til noen som bruker mye tid på å drøfte og planlegge hvordan de på best mulig vis kan gjennomføre Rammeplanens forpliktelser i en travel hverdag, slik at alle barna kan oppleve lek, læring, danning og omsorg, uavhengig av familiens religiøse eller kulturelle bakgrunn, familieform eller kjønnsidentitet. Heller enn å gå til kamp, prøv å spørre dem, ansikt til ansikt, om de kan fortelle mer om hvordan de jobber, og hvordan de kan møte dine perspektiver. Også når det handler om Pride. For er det ikke nettopp dette et samarbeid mellom barnehage og hjemmet handler om, å bli kjent med hverandres tanker, meninger og perspektiver, og gjennom dialog utvikle praksiser til det beste for alle
barna?